Nytteverdi

Punktene under er hentet fra undersøkelser gjort av Vox, Høgskolen i Akershus (HiAk), Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Les mer om undersøkelsene i kildehenvisningen på hvert punkt.

 

 

Mange voksne uten videregående skole har ofte liten tillit til egne teorikunnskaper. Samtidig har de ofte en teoriforståelse som ligger til grunn for den praktiske kompetansen de har. En realkompetansevurdering kan bidra til å synliggjøre en slik forståelse.

Kilde: Realkompetanse i praksis

 

Vurdering og godkjenning av realkompetanse bidrar til aksept av voksnes kompetanse, uavhengig av hvor den er tilegnet. Mange års erfaring fra et yrke kan resultere i full godkjenning av hele fag og dermed avkortet opplæring (1). Dette kan gjøre at voksne kommer raskere ut i arbeidslivet som faglærte, og videre i høyere utdanning (2).

Kilder: 1) Realkompetanse i praksis, 2) På rett vei med realkompetanse

 

Modeller for tilpasset opplæring etter realkompetansevurdering gir muligheter for økt opplæringskapasitet innenfor samme rammer som klasseromsundervisning. Opplæringen per deltaker kan dermed bli billigere. Dette står i kontrast til en vanlig oppfatning om at tilpasset opplæring etter en realkompetansevurdering er svært dyrt.

Kilde: På rett vei med realkompetanse

 

 

Det går like bra med realkompetansestudenter som med studenter tatt opp på grunnlag av studiekompetanse, både når det gjelder karakterer og studieprogresjon (1). Eksamensresultater blir i større grad avgjort av den enkeltes arbeidsinnsats enn av formell skolebakgrunn, og realkompetansestudenter har ofte lav frafallsprosent (2).

Kilder: 1) HiAk-rapport og NIFU Skriftserie 6/2004,

2) SOFF-rapport, kapittel 8

 

Realkompetansestudentene fungerer ofte som drahjelp for de yngre studentene, og kunnskapen deres fra arbeidslivet ses som viktige bidrag i undervisningssituasjonen. De realkompetansesøkerne som blir tatt opp, er ofte en ressurs for lærestedet, både i kraft av sin erfaring og sin motivasjon. Voksnes realkompetanse er verdifull både for andre studenter, og for det vitenskapelige personalet.

Kilder: HiAk-rapport, NIFU Skriftserie 6/2004 og SOFF-rapport, kapittel 8

 

Erfaring i arbeidslivet representerer gode knagger for teoretisk forståelse. Arbeidserfaring gjør det mulig å relatere teori til praksis. Det viser at manglende formell studiekompetanse ikke er til hinder for å forstå teoretiske studier.

Kilde: HiAk-rapport og SOFF-rapport, kapittel 8

 

Studenter tatt opp på realkompetanse oppfatter studiesituasjonen positivt. Mange opplever å ha lært mer om faget og sitt yrke, og mener at det å beherske studentrollen har styrket selvtillit og selvbilde. Flere av studentene fortsetter på andre videreutdanninger. Andre går rett ut i lederstillinger.

Kilde: HiAk-rapport og SOFF-rapport, kapittel 8

 

For mange voksne er det en mental barriere å gå i gang med studier på høyere nivå. Opptak på grunnlag av realkompetanse kan appellere til miljøer og personer som er fremmede overfor de høyere utdanningsinstitusjonene (1). Langt flere menn enn kvinner benyttet seg av ordningen med opptak til etter- og videreutdanning på grunnlag av realkompetanse, mens det tradisjonelt er overvekt av kvinner på slik utdanning (2).

Kilder: 1) NIFU Skriftserie 6/2004, 2) SOFF-rapport, kapittel 8

 

Mange regioner og fylker i Norge har et lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Ordningen med inntak til etter- og videreutdanning på grunnlag av realkompetanse har slått særlig heldig ut for distriktene. Den har styrket kompetansen i distriktene, og det er blitt mer geografisk likestilling av utdanningsnivå.

Kilder: SOFF-rapport, kapittel 8

 

Distriktshøyskolene er viktige for utviklingen i distriktene. Mange av dem har imidlertid opplevd at søkertallet har gått ned de senere årene. Ifølge disse institusjonene har muligheten til å ta inn studenter på grunnlag av realkompetanse bidratt til økonomisk inntekt og dermed gjort det mulig å opprettholde stabilitet i studietilbudet.

Kilde: NIFU Skriftserie 6/2004