PIAAC – internasjonal undersøkelse om voksnes ferdigheter

Søyler mot blå himmel

PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes kompetanse noensinne. Undersøkelsen har målt hvor gode voksne i Norge og 23 andre lander er i lesing, tallforståelse og problemløsning med ikt.

Resultater

Undersøkelsen viser blant annet at:
  • 400 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing
  • 480 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i regning (tallforståelse)
  • 800 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ikt-ferdigheter (problemløsning med ikt)

Sammenliknet med de andre landene som er med viser undersøkelsen at :

  • Norge er nummer seks i leseferdigheter og tallforståelse
  • Norge er nummer fire i ikt-ferdigheter
  • sammen med Finland, Nederland og Sverige ligger Norge over snittet i alle ferdighetene, hvis vi ser befolkningen under ett
  • i aldersgruppen 16–24 år er Norge nummer 16 i leseferdigheter. Det er under gjennomsnittet i undersøkelsen.
  • i tallforståelse er Norge nummer 13 i aldersgruppen 16–24 år, noe som er omtrent på snittet

PIAAC – resultater for Norge (SSB 2013)
PIAAC – resultater for alle land (OECD)
Voksnes basisferdigheter – resultater fra PIAAC (SSB 2014)

I 2014-rapporten er tallene fra PIAAC sammenliknet med tallene fra undersøkelsene ALL (2004–2006) og IALS (1994–1998). Undersøkelsen tyder på at leseferdighetene i Norge har gått ned siden 1998. Det er særlig i den yngste aldersgruppen at den norske gjennomsnittsskåren i lesing er lavere enn i tidligere undersøkelser.

Land som deltar

De 24 landene som var med i første runde av PIAAC er Australia, Belgia (Flandern), Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Japan, Korea, Kypros, Nederland, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike.

Grunnlag

PIAAC bygger på de to tidligere undersøkelsene International Adult Literacy Survey (IALS) fra 1994–1998 og Adult Literacy and Lifeskills (ALL) fra 2004–2006.

Begrunnelsen for disse undersøkelsene var OECDs bekymring for at svake leseferdigheter hos voksne skulle utgjøre en alvorlig trussel mot økonomisk og sosial velferd.

Resultatene fra PIAAC vil fortelle mer om de voksnes ferdigheter enn IALS og ALL. Dette skyldes blant annet at bakgrunnsspørsmålene har blitt mer omfattende. I tillegg blir koblingen mellom ferdigheter og hvordan disse brukes i arbeidsliv og dagligliv lagt mer vekt på.

Flere land har gjennomført PIAAC enn de foregående undersøkelsene. Dette gir bedre sammenligningsmuligheter.

Målemetode

PIAAC er gjennomført som besøksintervju, der intervjuere har vært hjemme hos 5 000 personer i Norge. Utvalget er representativt for den norske befolkningen mellom 16 og 65 år.

Bakgrunnsspørsmålene er besvart muntlig til intervjueren, mens testene i all hovedsak er besvart på en pc som intervjueren hadde med seg. Dersom respondenten ikke behersket ikt godt nok til å ta testene på pc, fantes en løsning på papir.

Sentrale temaer

Som i tidligere undersøkelser, er lesing og tallforståelse sentrale temaer. Problemløsning var også med i ALL-undersøkelsen, men er nå konkret knyttet til bruk av ikt. Respondentene testes både i det å løse mer eller mindre komplekse problemer, og det å beherske ulike digitale verktøy. I de tidligere testene har det vært en del respondenter som ikke har klart å fullføre undersøkelsen fordi de ikke har lest eller skrevet godt nok til å forstå og besvare oppgavene. I PIAAC er det derfor tatt med en egen testdel for de med lavest ferdigheter. Denne kalles en lesekomponenttest, og gjør det mulig å si mer om de som skårer på det laveste nivået.

Gangen i undersøkelsen

Gangen i undersøkelsen, og sammenhengen mellom de ulike komponentene, fremgår av figuren nedenfor. 

Illustrasjon av gangen i undersøkelsen, som er utfyllende forklart i teksten under figuren. 

Kilde: Figuren er laget på bakgrunn av materiell fra OECD og National Center for Education Statistics.

Etter at bakgrunnsspørsmålene er gjennomført, går respondenten videre til en datatest, som avgjør om resten av undersøkelsen kan tas på pc eller på papir. Det er også mulig å velge papirversjonen selv om man består datatesten.

Den neste bolken består av en test av ferdigheter på et helt grunnleggende nivå. De som klarer denne testen, går videre til to av de tre temaene lesing, regning og problemløsning i ikt-miljø. De som ikke klarer den grunnleggende testen, går videre til lesekomponenttesten, som skal nyansere det laveste nivået av lesing.

Tiltak

Det er satt i verk ulike tiltak for å bedre voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge. Undersøkelsen Adult Literacy and Lifeskills (ALL) førte på midten av 2000-tallet til debatt rundt voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge.

Det ble satt i gang flere tiltak for å bedre kompetansen i den voksne befolkningen:

  • Tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 2006. BKA gir tilskudd til kurs i grunnleggende ferdigheter for ansatte i private og offentlige virksomheter med lite formell utdanning. Tilskuddsbeløpet er økt gradvis, og Vox lyser nå ut rundt 100 millioner kroner årlig.
  • Vox har utarbeidet læringsmål for grunnleggende ferdigheter for voksne, basert på læreplanene i Kunnskapsløftet og Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Læringsmålene er en revidert versjon av kompetansemål i grunnleggende ferdigheter, som ble utarbeidet av Vox i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.
  • Spredning av informasjon og kunnskap om voksnes grunnleggende ferdigheter til kommunene, Nav, Kriminalomsorgen og andre aktører som arbeider med voksne
  • Etterutdanningskurs for lærere som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne
  • Videreutdanning i voksenpedagogikk og grunnleggende ferdigheter i samarbeid med Høgskolen i Vestfold (HiVe) og Universitetet i Stavanger (UiS)
  • Utvikling og spredning av modeller for praksisnær opplæring
  • Tydeligere fokus på grunnleggende ferdigheter i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 
  • Innføringen av grunnleggende ferdigheter i læreplanene for Kunnskapsløftet har medført at voksne har fått rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter uten å måtte ta hele fag i grunnskolen.

Andre undersøkelser

Vox har gjennomført en rekke undersøkelser knyttet til voksnes grunnleggende ferdigheter. Se oversikt over statistikk og analyse om grunnleggende ferdigheter