Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP)

Tilskuddene ble delt ut til virksomheter i både offentlig og privat sektor.

 

KUP var det tiltaket i Komptansereformen som rettet seg direkte inn mot arbeidslivet. Det ble opprettet ut i fra forståelsen av at grunnutdanning alene ikke er tilstrekkelig for livslang yrkesutøvelse. Omstillinger og kunnskapsfornyelse ble sett som en naturlig del av det å være i arbeid. Programmet ville derfor legge til rette for at ansatte og virksomheten kunne tilegne seg endringskompetanse.

 

Tilskuddsmidlene ble forvaltet av et programstyre hvor partene i arbeidslivet var representert på høyt nivå. Vox hadde sekretariatsfunksjonen for programstyret.

 

Forskningsstiftelsen Fafo evaluerte KUP. I sin sluttevalueringen drøfter de resultater fra prosjektene som fikk tilskudd og vurderer programmets måloppnåelse. Evalueringen tar også opp KUPs innvirkning på kompetansepolitikken og hvilke utfordringer denne står overfor.

 

KUP satset bredt ut mot hele arbeidslivet. Erfaringene fra dette og andre kompetansetiltak bidro til at myndighetene ønsket å spisse nye tiltak inn mot mer avgrensede målgrupper. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er et slikt tiltak. BKA retter seg inn mot den delen av arbeidsstokken som trenger å styrke sine grunnleggende ferdigheter.

 

Partene i arbeidslivet sine erfaringer med KUP blir beskrevet i en egen rapport. Den er skrevet av Helge Halvorsen fra NHO og Arild Bryde fra Spekter på oppdrag fra programstyret. Rapporten tar opp betydningen av et partssammensatt programstyre og erfaringer med arbeidsplassen som læringsarena.

Har du spørsmål om KUP, kontakt:

Tom Sigurd Sørhus

E-post:

Telefon: 23 38 13 42